Site Overlay

Forskning og Utvikling

Forskning og Utvikling

Cellulose ble først oppdaget i 1838 av den franske kjemikeren Anselme Payen. Storskala celluloseindustri ble etablert i andre halvdel av 1800-tallet. Siden da har kunnskapen om treets kjemi blitt stadig utviklet og raffinert. Det samme gjelder metodene for hvordan man kan bruke kunnskapen industrielt.

Likevel intensiveres forskning av forskjellige slag om hvordan man bruker tre, samt arbeider for praktisk utvikling av nye industrielle prosesser. Et område er det vi kan kalle «treraffineri» eller «skogsraffineri», innenfor det bredere konseptet «bioraffineri». Både store treforedlingsbedrifter og små nyetableringene søker nye løsninger som kan sees som innenfor «skogsraffineri»-konseptet.

Arbeidet vårt er innenfor konseptet «skogsraffineri», og innenfor det bredere «bioraffineri».

Wood Refinery Concept

Hovedkomponentene i tre er vist til venstre. Disse er bundet sammen. Hvert treslag er forskjellig, og det er forskjeller innenfor hvert treslag. Men disse hovedkomponentene er alltid til stede.

I vår hovedprosess trekker vi ut hemicellulose. Da blir det laget minst to forskjellige produkter. Grunnen til at vi gjør det er at verdien av de to produktene hver for seg er høyere enn om de ikke separeres. Den økte verdien er høyere enn kostnadene for å lage de to ulike produktene.

Skogsmelassen som vi trekker ut er sammensatt av forskjellige typer sukker (se om kjemien for skogsmelasse). Disse kan i prinsippet skilles ut og gjøres til nye produkter, med ulike nivåer av kostnader. For oss er det veldig viktig å prioritere FoU-arbeidet med en klar forståelse av de kostnadsforhold i produksjon og markedsmulighetene.

Å skille hovedkomponentene fra hverandre gjøres i stor skala i cellulose / masseindustrien. Hovedmålet er vanligvis å produsere cellulosefibre av høy kvalitet. Biproduktene, lignin og hemicellulose, har tradisjonelt for det meste blitt brukt som brensel på cellulosefabrikken.

Skogsmelasse helles i vårt laboratorium

Vi lager ikke høykvalitet cellulosefiber. Imidlertid har vårt konsept noen viktige fordeler sammenlignet med celluloseindustrien:

    • Vi kan bruke råstoff som ikke oppfyller kravene til cellulose- og papirindustrien. Vi gir dermed økt verdi til slikt råstoff.
    • Et eksempel er sagflis, som nesten er ideell for oss, men fibrene er ikke lange nok for celluloseindustrien.
    • Et annet eksempel er tre som bare kan brukes som brensel på grunn av mangel på etterspørsel fra industrielle kjøpere
    • Vi bruker ikke kjemikalier i hovedprosessen, noe som gjør det mulig å lage dyrefôrprodukter ganske enkelt.
    • Produksjonsenheter som skal bruke vår teknologi vår kan være mye mindre enn cellulosefabrikker,  og likevel være konkurransedyktige. Dette er viktig for å dekke lokale behov for avsetning av virke.

Vi er i en liten, men viktig nisje i den store verden av skogbruk og skogindustri. Vi ser FoU-muligheter som vil gjøre denne nisjen enda viktigere.

Prøve på skogsmelasse, i vår lab
Scroll Up